Magesekken

Når magesekken er tom rommer den ca 0,5dl og når den er full rommer den ca 1 liter, altså 20 ganger forskjell på tom og full. Den viktigste funksjonen magesekken har er lagring, og fortsette nedbrytingen av maten. Da vi kan spise mye mat på noen få minutter, tar det flere timer å fordøye det. Det er da viktig med et organ høyt oppe som vi kan lagre maten midlertidig i, slik at vi ikke overskrider tynntarmens kapasitet etter et større måltid. Dersom vi ikke hadde en plass å lagre maten, måtte vi spist mindre og oftere for å få dekket det energiinntaket vi trenger. I veggen i magesekken er det kjertler og sterke muskler, kjertlene skiller ut magesaft og musklene elter maten med magesaft som har som oppgave starter nedbrytingen av proteinet som er i maten vi spiser. Dermed kan store matbiter omdannes til en halvflytende blanding.

Magesaften består av:

• Vann, som har som oppgave å bløte opp maten.


• Enzymer. Enzymet pepsin sørger for den første oppdelingen av proteiner i maten vi spiser til mindre deler. Spaltingen av stivelser skjer også ved hjelp av enzymet amylasen som vi får fra spyttet som blandes med maten i munnhulen og det spyttet vi svelger.


• Saltsyre, har som oppgave å aktivere pepsinogen til det aktive enzymet pepsin. Saltsyren surgjør magesekkens innhold slik at pepsinet kan spalte protein og bryter ned bindevev, og muskelfiber til kortere peptidkjeder fortere. Saltsyren gjør magesekkens innhold svært surt (pH 1,5-2,0) og det dreper bakterier som kommer med maten ned i magen.

Videre kan du trykke på Vokien for å høre litt mer om mage og magesaft.

Svelget og spiserøret

Svelget er både en del av luftveien og en del av fordøyelseskanalen. Både luften vi puster og maten vi spiser må passere gjennom svelget. Nederst er svelget delt i to, luftrøret og spiserøret. Når vi svelger utfører vi en viljestyrt bevegelse slik at maten blir overført fra munnhulen til spiserøret. Tungen presser maten mot svelget og det utløst en svelgerefleks som ikke kan stanses. Det som skjer er at den bløte ganen presses oppover slik at maten ikke skal komme opp i nesen vår. Når vi svelger maten legger strupelokket seg over luftrøret (vi stanser å puste) slik at maten blir ledet ned i spiserøret og ikke i luftrøret (vrangstrupen). Etter maten har passert strupelokket vil dette åpne seg igjen. Muskulaturen i spiserøret vil så trekke seg sammen over maten etter det har passert strupelokket og skyve maten videre ned mot magesekken, dette kalles peristaltiske bevegelser.
Spiserøret er ca 25 cm langt. Når maten kommer over i magesekken lukker en sterk lukkemuskel nederst på spiserøret seg slik at maten normalt sett ikke skal klare å komme opp igjen. Tyngdekraften vil også være med på å hjelpe maten ned i magesekken. Det tar ca 5 sek fra vi svelger og til maten er i magen

Munnhulen

Har valg å ikke skrive noe om munnhulen i denne bloggen, men har istede laget en mp3 lydfil som du kan høre på. Trykk på mp3 lydfilen så får du høre hva som skjer i munnhulen.

Fordøyelsessystemet og dets hovedfunksjon

Da var vi i gang med å se på matens gang i fordøyelsessystemet fra munn til mage. Fordøyelsessystemet består av fordøyelseskanalen og en del organer som ligger utenfor selve kanalen. Disse organene er spyttkjertlene, bukspyttkjertelen, leveren og galleblæren. Fordøyelseskanalen er ca. 7 m lang og består av munnhulen, svelget, spiserøret, magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen. Mellom munnen og endetarmen ligger hele det transportsystem, organer og mekanismer som bryter ned maten til næringsstoffer som kroppen kan nyttiggjøre seg av, dette er fordøyelsens hovedfunksjon. Som ved kroppen ellers, er dette et sammensatt og komplisert system som samarbeider nært med resten av kroppen. Fra denne linken http://no.wikipedia.org/wiki/Fordøyelsessystemet står det greit forklart matens vei gjennom hele fordøyelsessystemet, selv om jeg i min blogg bare skriver i første omgang fra munn til mage.